|
 |
|
Fenomener og stoffer |
|
|
|
|
|
|
|
|
Faseoverganger |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Faseoverganger
For å kunne forstå de mer kompliserte atommodellene, er det greit å begynne undervisningen om kjemi, med å forklare forskjellige egenskaper og tilstand stoffer kan ha. Alle stoff består av partikler som beveger seg i forhold til hverandre. Desto mer bevegelse desto mer varme. De fleste stoff forandrer formen den forekommer i ved gitte temperaturer.
Eksempel:
Vann forekommer som
- snø eller is i fastform, da er det kalt og liten bevegelse blant partiklene.
- som vann i væskeform, da er det mer bevegelse mellom partiklene.
- som vanndamp i gassform, det er da mye bevegelse mellom partiklene.
Man kan ha en samtale om hvordan vannet går i et evig kretsløp.
Bilde av vannets kretsløp
www2.nilu.no/raptor/data/img/upload/Vannkrets3.gif
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Om siden |
|
|
|
|
|
| |
Dette er en undervisningsresurs som er laget i forbindelse med kurset Natur i nord 1, som er et fordypningskurs i naturfag på Høgskolen i Finnmark.
|
|
|
|
|
|
|
|
Kunnskapsløftet |
|
|
|
|
|
| |
Naturfag er et stort fag med flere undergreiner. Ved å tilegne oss kunnskap av fysikk, kjemi, biologi og geofag. Vil man blir flinkere til å kunne forstå helheten av naturens mange mysterier.
Ved innføringen av kunnskapsløftet i 2006 ble naturfagsfaget delt inn i hovedområder og kompetansemål som dekker de forskjellige fagområdene. Hele naturfagsplanen er bygget rundt prinsippet "Forskerspiren", at man skal jobbe ut i fra en Hypotetisk deduktiv metode. Dette gjør at man legger tilrette for at eleven skal jobbe både praktisk og teoretisk.
På alle årstrinn skal elevene innom de forskjellige hovedområdene. Og for 2, 4, 7, og 10 årstrinn skal elevene ha tilegnet seg den kompetansen som står beskrevet under kompetanse mål.
Jeg har med denne siden tatt for meg to av kompetansemålene for 7.trinn under hovedområdet Fenomener og stoffer.
|
|
|
|
|
