Molekyler
Noen grunnstoff velger å inngå bindinger med hverandre for å kunne dele på elektronene.Vi kaller da denne enheten for et molekyl. Jeg skal nedenfor prøve å forklare hvorfor vi tror stoffer velger å dele på elektroner.

Fordeling av elektroner i de forskjellige elektronskallene
Et atom kan ha flere skall og det er utviklet en formel for hvor mange elektroner det kan være i de forskjellige skallene 2n².
Hvor n = nummeret på skallet
skall 1)  2*1² = 2
skall 2)  2*2² = 8
skall 3)  2*3² =18
skall 4)  2*4² = 32
(Kjemi og miljøkunnskap,1993).

Periodesystemet
Grunnstoff som har like mange elektroner i det ytterste skallet bli plassert under hverandre i periodesystemet.

http://can-do.com/uci/lessons98/I-periodic-color.gif



Oktettregelen.
Når et atom har 8 elektroner i ytterste skall er det stabilt og naturlig tilstand. For noen atomer gjelder 2 elektroner(Hydrogen og helium). De andre stoffene som ikke har åtte elektroner i ytterste skall prøver  å oppnå dette ved elektronparbindinger med andre atomer 
(Kjemi og miljøkunnskap,1993).

Edelgassene
Edelgassene er gassene som står i Hovedgruppe 8: helium, neon,argon, krypton, xenon oh radon. Disse stoffene har alle 8 elektroner i det ytterste skallet. Og istedenfor å tiltrekke seg andre atomer har de store frastøtningskrefter.  Resten av grunnstoffene har ikke åtte elektroner  i ytterste skall, men ønsker å oppnå samme struktur som edelgassene. Vi kaller dette for oktettregelen. (Kjemi og miljøkunnskap,1993).

Kovalentbinding
To eller fler atomer kan da dele på et eller flere elektroner. For å oppnå en edelgasstruktur. Vi kaller da denne enheten for et molekyl. Det består av 2 eller flere atom som deler på elektron.En slik bindingstype kalles for en kovalentbinding.



http://www.fenokulu.net/kovalent5.gif

Her ser vi hvordan Oksygen som står i hovedgruppe 6 i periodesystemet "mangler" 2 elektroner danner en kovalent binding med 2 hydrogenatomer som står i hovedgruppe 1 i periodesystemet og mangler 1 elektron. Begge vil oppnå en stabil tilstand.